Brave Together

I motsetning til fysisk helse innebærer mental uhelse ofte mye sårbarhet og sensitivitet, noe som kan få folk til å føle seg mindre klare til å dele sine problemer.

Alle har dårlige dager eller til og med perioder med dårlige dager, men hvis tilstanden blir langvarig er det viktig å følge med. Hvis du legger merke til endringer i blant annet: utseende, humør, tale, oppførsel, relasjoner, akademiske resultater, engasjement i hobbyer og ting de vanligvis liker å gjøre, søvnmønster eller til og med fysisk helse og hygiene.

Selv om det kan føles ok å starte samtalen på et offentlig sted, som for eksempel på en café eller et treningsstudio, er det lurt å tenke over at andre kan overhøre samtalem. Det er bedre å ta samtalen mer privat.

Det er viktig at du ikke er distrahert av andre ting som sult, trøtthet eller stress. Forbered deg på å lytte aktivt. Sett telefonen på lydløs, og legg den bort. Respekter personens privatliv. Ikke lov noe du ikke kan holde (om sikkerhet)

Det er viktig at du er konkret og spesifikk som mulig om det du har lagt merke til. Da er det vanskeligere for vennen din å avvise spørsmålene dine med et «Jeg har det bra» hvis du spør om hen kjenner seg igjen i de endringene eller oppførselen som du peker på.

Den beste måten å vise medfølelse på er å bare lytte til de ordene som bir sagt og de følelsene som uttrykkes, i stedet for å begynne å tenke på hvordan du kan fikse noe. Å føle seg hørt kan være veldig kratfullt og helene.

Å bekrefte noens følelser behøver ikke være vanskelig, og det trenger ikke engang å involvere mange ord. Å nikke og opprettholde øyekontakt når noen deler noe sårbart med deg, kan være veldig bekreftende.

Noen ganger kan du gjøre alt riktig og likevel møte motstand. Det er OK om det skjer. Ikke press noen som ikke er klar til å dele – det er viktigere å holde døren åpen. Hold kontakten og sjekk inn med jevne mellomrom.

Trening, meditasjon, frivillig arbeid osv. – støtt personens form for egenpleie. Du kan gjerne tilby deg å delta i aktiviteter som hjelper dem videre.

Det er ikke ditt ansvar å være ekspert eller lege. Vær forberedt så du kan dele informasjon om lokale ressurser som er tilgjengelige på skolen eller i lokalsamfunnet, der de kan søke hjelp. Oppfordre også personen til å lagre hjelpenummeret til Mental Helse eller et annet kriseummer på telefonen.